“Minority Report” er en science fiction-film basert på en novelle ved samme navn skrevet av Philip K. Dick på 1950-tallet. Året er 2054, og en spesialavdeling av politiet, kalt “pre-crime” forutser og forhindrer drap opptil fire dager før de skjer. Teknikken baserer seg på tre synske som tilbringer livet flytende i en tank, med avanserte maskiner som tolker deres syner, og politiet i enheten er spesialtrent i å tolke synene for å kartlegge hvordan man kan forhindre drapene og fange morderen. Metoden har kommet til slutten av en seks års prøveperiode, og er nå oppe til vurdering for å bli en nasjonal ordning. Politimannen John Anderton er en av de fremste som fronter metoden som kunne forhindret at sønnen hans ble drept et halvt år før systemet ble tatt i bruk, men når de synske spår at han selv vil drepe en vilt fremmed mann innen 36 timer, blir han plutselig i tvil.
Noe av det som gjør filmen bra, er at den tar opp en rekke evige etiske og politiske spørsmål; kan man holde noen ansvarlige for noe de ikke har gjort enda, hvis man mener man vet at de kommer til å gjøre det? Har mennesket en fri vilje og muligheten til å påvirke sin egen skjebne, eller er alt forutbestemt? I hvor stor grad kan man tillate overvåkning av samfunnet, hvis det forsvares med at det er laget for å beskytte folk (jf. terrorlovene)? Er det riktig å ofre noens liv for å redde andres? Fins det et evig og udiskutabelt “godt” og et motstående “ondt”?
Filmen blir ekstremt engasjerende som en fremtidsskildring med tusenvis av nye oppfinnelser i Harry Potter-stil, og holder et tidvis raskt tempo, med mye informasjon. Filmen serverer en rekke puslespillbiter i en omfattende krimgåte med armer mange år bakover i tid med flere blindspor og løse tråder som presist nøstes opp til slutt gjennom et typisk “tilbakeblikk-med-fortellerstemme-som-forklarer-planen” så ingen spor skal bli oversett.
For min del kunne de spart seg noe av ekkelheten omkring øyeoperasjonen, men det er i stor grad med på å skape den riktige stemningen og vise kontrasten mellom det offisielle samfunnet og underverdenen, mellom fattig og rik, og viser hvor langt man i desperasjon kan være villig til å gå.
16 av 20
Oppdatert:
- minou mener filmen er dryg i lange perioder, og at kompleksisteten i puslespillet kun er middels. Bra tema, men lite drøftet.
- På Internet Movie Database har derimot 104 039 brukere sammen gitt filmen et gjennomsnitt på 7,7 av 10 mulige stjerner, hvor 86 948 personer har gitt den 7 stjerner eller bedre. Jeg bare nevner det… 
- Gabbaen mener den er spennende hele veien, og gir den 4 av 5
Arkivert under: 2000-talls, Film, Krim, Overraskende slutt, Sannheten avdekkes gradvis, Science fiction, Spenning, Tilbakeblikk, amerikansk, fremtid
Tja. Du er no grei med denne. Eg tykkjer dei kunne fortalt ting betre, når dei først skal nytte so lang tid. Tidvis raskt tempo skriv du, det er snilt, en vert dryg i lange perioder. Elles er den sånn middels når det kjem til kompleksiteten i “puslespelet” av ei krimgåte. Og når dei fyrst skal vere grafiske, ja så smører dei utover. Men det er jo bra tema å ta opp. Men eg skulle nok ynskja meg at dei vart drøfta grundigare, med litt meir engasjement, eller så ein i alle fall ikkje ser for ofte på klokka undervegs…
Men fin blogg dette
Hei, og takk! I motsetning til andre Steven Spielberg-filmer syns jeg faktisk lengden på den her til en viss grad kan forsvares. Det er mye som skjer hele tiden, selv om øye-delen gjerne kunne vært kortere for min del (enig i at den er litt vel grafisk). Det er ett eller annet som skurrer litt med filmen, det skal jeg innrømme, den er kanskje litt for dyster til å være en kosefilm, og har litt for lite dialoger og samhandling mellom karakterene til å la deg bli skikkelig godt kjent med noen. Men bra, det var den!
Dette var en film jeg likte rimelig godt… Og etter min mening ikke så mange unødvenige dødpunkter…
Og spennende hele veien…
Terningkast 4/5