10 000 B.C.

10 000 B.C. baserer seg på ideen om at siviliserte menneskesamfunn eksisterte lenge før egypternes tid, og har blitt mottatt med tilsvarende stor skepsis. Hvorfor man plutselig har begynt å forvente realisme i eventyrfilmer kan man spørre om, men kanskje er det noe med dateringen som lurer folk til å tro at dette er en form for historiefilm?

Yagahl-stammen lever i et typisk enkelt jegersamfunn i fjellene og begynner å føle virkningene av de endringene som kommer med slutten av istiden. Mammutene viser seg senere og senere, og stammen er i ferd med å miste sitt livsgrunnlag når de plutselig blir angrepet av et annet, mer avansert folk som bortfører deler av stammen. Filmens helt, D’Leh mister sin store kjærlighet Evolet, og bestemmer seg for å følge etter dem og hente henne tilbake, og eventyret bringer dem til varmere strøk med tørre ørkener, sabeltanntigre, mørkhudede folkeslag og avanserte sivilisasjoner.

Jeg syns anmelderne har vært alt for streng med denne filmen, som både tilbyr fantastiske bilder, spennende fantasikrumspring, og en handling som stadig skifter retning og dermed holder på oppmerksomheten mer enn gjennomsnittlige spenningsfilmer. Utover dette er ikke plottet originalt, med sitt typiske gutt-redder-kjæresten-sin, det er særdeles få kvinnelige roller i filmen, og de få som er med er der mest som symboler på kvinnelig hjelpeløshet og personlighetsløshet. Karakterene er alltid så distansert fra seeren at en aldri egentlig identifiserer seg med noen, og engasjementet i filmen synker tilsvarende.

Likevel er dette grei underholdning så lenge du tar filmen for det den er: en eventyrfilm med stort budsjett, en tankeflukt, et “hva-om”.

12 av 20