I motsetning til mange av de andre “siste i venninneflokken til å gifte seg”-filmene, syns jeg egentlig 27 dresses har klart det; filmen er en koslig, underholdende, og morsom romantisk komedie om jakten på den rette og det cheesye perfekte bryllupet.
Jane Nichols elsker bryllup. Og som den perfekte brudepike hun er, står hun på pinne for brud etter brud, arrangerer, ordner, forutser problemer, og kler seg opp i så stygge drakter de måtte ønske. Som trettiåring har hun vært brudepike i ikke mindre enn 27 bryllup, og kjoleskapet tyter av blondedraperte minner. Når søsteren Tess kommer hjem på ferie og presterer å forelske seg i, og forlove seg med, Janes hemmelige forelskelse og sjef, og i tillegg forventer at hun skal arrangere bryllupet, begynner det så smått å rakne for Jane.
Bare så det er sagt: Filmen handler ikke om brudepiken som blir gal – opprøret begrenser seg til den lange veien mot å lære seg å si nei, selvfølgelig med en ny mann til å hjelpe seg på veien. Katherine Heigl er perfekt til rollen som den usikre, sjarmerende, og smarte Jane som ikke er klar over hvor flott hun er fordi hun alltid havner i skyggen av søsteren, og filmen er alltid så lett, uanstrengende og full av små komiske poeng at du aldri kjeder deg underveis.
Plottet er selvsagt amerikansk-tullete med påkostede bryllup, ønske om bryllup, planlegging av bryllup, og det veldig klassiske plottet med par som møtes under falske omstendigheter, noe som resulterer i et klimaks og brudd like etter at de endelig har blitt sammen og sannheten kommer frem. Likevel er dette en film med flere mindre “spennings”topper, noe uventede vendinger, og rett og slett en litt utypisk vei mot slutten, selv om rammen er forutsigbar (alle skjønner jo nøyaktig hvordan det vil ende).
En koslig film, verd å se.
14 av 20
Arkivert under: 2000-talls, Feelgood-film, Film, Jenter sentrale roller, Romantisk, amerikansk, bryllup, humor, komedie, romantisk komedie, siste-til-å-gifte-seg-film
