Harry Potter og Halvblodsprinsen

Harry Potter og Halvblodsprinsen er den sjette filmen om den unge trollmannen og vennene hans, og er dermed også basert på den nest siste boken i rekken. Lord Voldemort har gjenoppstått og er forent med følgerne sine, og Hogwarts er under kontinuerlig angrep fra mørke krefter. Harry, Hermione og Ron er nå 16 år gamle, og går sitt sjette år ved Hogwarts. Det motsatte kjønn har blitt enda litt mer spennende enn i filmene før, Harry har fått et vanskelig oppdrag fra Dumbledore, og innen filmen er over vil mye være drastisk endret…

Jeg begynner med det positive med filmen. Skuespillergalleriet er helt fantastisk. Kanskje er det fordi filmene og bøkene har kommet ut såpass om hverandre at ansiktene deres og karakterene har blitt uløselig knyttet til hverandre, men også senere karakterer er perfekt castet. Helena Bonham Carter er en fantastisk Bellatrix Lestrange med den slitte og skumle penheten og den ustabile hengivenheten overfor Voldemort. David Thewlis ser jo nesten ut som en varulv, og ser akkurat passe varm, men autoritativ ut til å være Lupin. Evanna Lynch er en herlig Luna Lovegood og jeg syns også Jessie Cave overspilte akkurat passe som Lavender Brown, Rons første kjæreste.

Siden filmen er basert på en bok, og en såpass tykk og gjennomarbeidet bok, er filmen også spekket med handling, små morsomheter, og spenning. Men det er noen problemer.

Desverre syns jeg Harry Potter-filmene har tapt seg nesten i takt med at antallet filmer har økt. De er ikke dårlige, men det kan være et problem å filmatisere bøker som stadig blir tykkere og tykkere, uten at filmlengden øker proposjonalt. Jeg føler at filmen mange ganger mangler en rød tråd, et tydelig oppdrag som bærer filmen fremover. Ja, Harry skal finne ut hva Horace Slughorn skjuler, og i bakgrunnen ser vi små utviklingstrekk mellom Ron og Hermione, Ginny og Harry, og merker at Malfoy pønsker på noe. Man kan også lure på om Dumbledore gjør rett i å stole på Snape, og hvem halvblodsprinsen er. Men alt dette er spørsmål man nesten må hale ut av filmen, de taes upresist opp og vokser seg ikke jevnt og trutt oppover som i boken. Sannsynligvis har filmen bitt over alt for mye og ender opp med å gjøre alt halvveis heller enn å gjøre noe av det veldig bra. Hva er egentlig poenget med halvblodsprins-saken?

Jeg tror at en gjennomsnittelig seer som ikke har lest boken ender opp med å ha fått sett noen actionscener, noen morsomme trylle-scener og sikkert er fornøyd med det. Men det som gjorde Harry Potter så fantastisk bra i starten, den kombinasjonen av en større sak og en liten sak som ble løst på nesten krim-aktig vis i løpet av filmen, det syns jeg denne filmen mangler (og femmeren også forsåvidt).

Og så er det noen ting til. Er ikke disse 16-åringene litt vel frempå på kjærlighetsfronten? Hvordan blir en ung, uerfaren gutt så utrolig kjepphøy overfor en antakelig mye eldre, pen servitør som ikke en gang vet at han er «berømt»? Og hvorfor blir hun interessert i ham? En del av snakkescenene fremstår også noen ganger som en smule anstrengt, spesielt scenen helt i starten der de får latterkrampe over spørsmålet om hvor gammel Dumbledore er. Var det nå egentlig SÅ morsomt?

En annen ting jeg syns er litt merkelig, er at de har valgt å ikke spille inn kampscenene inne på Hogwarts når Death Eaterene har kommet seg inn. En skulle jo tro at dette ville være gull verdt for actionglade filmskapere og det ville også gitt de nesten to filmene fulle av forbredelse til kamp et slags klimaks. For ikke å snakke om at det ser en smule rart ut at de tar seg inn på slottet kun for å «konfrontere Dumbledore» og så gå tvers igjennom uten motstand og tenner på Hagrids hytte.

Jeg ser jeg kan virke en smule streng med filmen, men det har å gjøre med at jeg har så store forventinger til den i utgangspunktet siden den er basert på en så fantastisk bokserie. Alt i alt er den fortsatt i toppsjiktet nettopp fordi jeg har blitt så glad i karakterene, så engasjert i den helhetlige historien, og også kjenner større deler av handlingen fra bøkene.

 15 av 20