Nick and Norah’s infinite playlist er en film som prøver hardt å være litt annerledes enn andre filmer. Den følger ikke den vanlige spenningskurven, og er mer sammensatt av en rekke tilfeldige enkelthendelser, litt som en tur på byen gjerne kan være. Den kan kanskje minne litt om 200 Cigarettes på noen måter, men har selvfølgelig færre (og mindre kjente) skuespillere og er ikke på langt nær like bra.
Filmen handler om Nick O’Leary, en keitete 17-åring som akkurat har mistet kjæresten sin og sliter med å komme over henne, og Norah Silverberg som går på Nicks skole og har samlet på CD’ene Nick i desperasjon sender eksen for å få henne tilbake. En kveld møtes de to på et utested hvor Nick spiller med bandet sitt, og en rekke hendelser utspiller seg i løpet av natten, blant annet jakten på bandet «Where’s Fluffy» som skal spille på et hemmelig sted, og leting etter Norahs fulle venninne som har gått seg vill i byen.
Mer er det egentlig ikke å si om filmen. Handlingen skifter retning hele tiden så det er umulig å forutse hva som vil skje, men det er helt i orden fordi det passer i settingen. Den fulle venninnen er irriterende, og det er noen riktig kvalme do-scener som de godt kunne spart seg. De skildrer noe menneskelig følelsesliv, som ambivalensen en kan føle overfor andre mennesker, det å forelske seg, ønsket om å bli akseptert for den man er, problemer med å se kjæresten finne seg en ny, usikkerhet, overdreven selvsikkerhet og egoisme. Musikk står sentralt i filmen naturlig nok, skuespillerene er søte og sympatiske, men stemningen dem i mellom er ofte anstrengt uten å være verken morsom eller romantisk, noe som kanskje er manglende kjemi?
Alt i alt var det aldri aktuelt å slå av filmen underveis, noe som vel sier at den er litt fengende, men det hadde ikke vært noe tap om jeg aldri oppdaget denne filmen heller.
10 av 20
Lagret under: 2000-talls, amerikansk, Film, Kjærlighet, Musikk, Romantisk, Underbuksehumor, Utekveld, Vennegjeng
