The Duchess (2008)

The Duchess handler om Lady Georgiana Spencer, som 17 år gammel giftet seg med William Cavendish, 5th Duke of Devonshire og ble Georgiana Cavendish, Duchess of Devonshire. Filmen handler om deres turbulente samliv, Georgianas forsøk på å tilpasse seg sitt nye liv, og hennes popularitet, motesans og hang til gambling.

Det er alltid kult å se helt moderne fremstillinger av tidlige århundrer, for selv om jeg ser for meg at alt så malt ut på den tiden (på samme måte som alt var i sort-hvitt på tidlig 1900-tall), så var det jo faktisk en helt vanlig verden i like klart bilde da som nå (næh!). Det klare bildet gir en slags følelse av å få reise i tid, av å faktisk få lov til å stå der, skjult i en folkemengde og puste inn luktene og fange inntrykkene av hvordan verden så ut tidligere. Et slags Jurassic Park-eventyr blir det, et slags “husker du”-innslag som mimrer i hvordan «vi» kledde oss på den tiden, hvordan vi ordnet håret, hvordan vi snakket, og hva vi var opptatt av.

Kjolene er helt utrolige, håret markerer avstanden til vår tid, og de helt enorme byggene minner oss om den enorme kløften mellom oss og dem. Dette er selvsagt verden slik den ble opplevd av kun et lite mindretall. Men det er greit, for i sin rikdom, sin mulighet til å drive med hobbyer, være opptatt av politikk og moter, bo i velstand, gå i parken og holde fester, føles det nesten som de er litt nærmere oss. Så ufattelig mye rikere, men likevel levde de i en variant av vår verden.

Filmen trekker tydelige paralleller til Georgianas etterkommer prinsesse Diana, og gikk så langt at de trykket bilder av Diana på reklameplakater (felles slektsskap – forent i skjebnen) og reklamerte med formuleringer som «det var tre mennesker i ekteskapet hennes», et utsagn Diana skal ha kommet med i et intervju. I Georgianas tilfelle var det snakk om venninnen Lady Elizabeth Foster som ble mannens elskerinne og levde sammen med dem helt til Georgiana døde.

Som alltid i historiske filmer er det en tendens til å relatere datidens hendelser til nåtidens verdier, normer og følelsesliv; Hvorfor skal egentlig Georgiana bli støtt av ektemannens behov for elskerinner? Hun har ikke følelser for ham, og praksisen var slett ikke uvanlig. Og Georgiana fremstilles som en sterk og selvstendig (moderne) kvinne, som stanger mot tidens stengsler og sympatiserer med moderne idealer som frihet og utvidet stemmerett gjennom aktiv støtte for det politiske partiet the Whigs. Likevel, dette er helt greit. Kanskje er det synd, men det er faktisk lettere å like noen man kan identifisere seg med.

Siden dette er skildring av livet til en historisk person, som skjer over et langt tidsrom, er det mye som skjer i filmen. Selv om det er mye som er tungt og vanskelig, oppleves ikke filmen som dyster eller som om den dveler ved det tunge, i motsetning til mange andre slike filmer. Filmen har fått nesten hele spekteret av terningskast i Norge, fra 2 (Dagbladet, Natt og Dag, Side 2), til 5 (Adressa, BT, Stavanger Aftenblad). Alt i alt, en fin film. God underholdning, svært fine bilder, og gir litt dypere innsikt i britisk adel som jeg ikke kunne om fra før.

13 av 20