Det var aldri tvil om at jeg ville se The Invention of Lying. Ricky Gervais er en fantastisk morsom skuespiller, med tusen forskjellige ansikter for å uttrykke skuffelse, oppgitthet, fornærmelse, irritasjon, og flauhet.
Likevel, The Invention of Lying hadde ikke fått så alt for gode anmeldelser, den øverste anmelderen under filmen på på play ga den kun 1 av 5 stjerner, og de to neste ga henholdsvis 2 og 3 av 5 stjerner (og ikke ble det bedre nedover lista heller). Til og med på imdb, hvor de fleste filmer får minst 7 av 10 stjerner med mindre de er virkelig dårlige (og dermed heller får 6), fikk filmen sjokkerende 6,5 stjerner.
Nei, jeg hadde ikke høye forventninger til denne filmen. Heldigvis tok alle feil, og det viste seg å være en Skikkelig Bra Film! Til og med bedre enn Ghost Town.
Gervais-heten overtar med det samme filmen starter, med Gervais selv som overtar mikrofonen mens de første linjene tekst ruller over skjermen («testing, testing. Testing over the credits. The credits that no one cares about. Ooh, we’re the business people. Ooh, we want our credit before the film starts») sier han med tullestemmen som alltid sprekker så morsomt når han gjør seg til. Og så enkelt er isen brutt. Gervais kan melde at vi nå skal besøke en verden helt lik vår egen, bortsett fra at folk ikke kan lyve, og sier nøyaktig hva de tenker til enhver tid. Men snart skal en «chubby little loser», Mark Bellison, spilt av ham selv, oppfinne verdens første løgn («so look forward to that»).
Filmen er spekket med morsomme situasjoner gjennom at folk sier nøyaktig hva de tenker, og Bellison som reagerer når han tusen forskjellige ganger blir fortalt hvor stor taper han er, eller at daten hans syns han er tykk og ikke har tenkt å ligge med ham. Så finner han selvsagt opp løgnen og kan på snedig Jedi Mind Trick-vis manøvrere seg gjennom verden og få til hva han vil siden folk tror ham uansett hva han sier.
Så kommer andre del, når han slumper til å oppfinne religionen, hvor filmskaperne med Python-aktig ureddhet harselerer med religiøse symbol og de store spørsmålene. Innimellom alt dette lurer de selvsagt inn en romantisk historie, for de som liker sånt.
Noen steder går det kanskje litt sakte, og siden filmen er så original som den er, er det vanskelig å forvente hva som skal skje i neste scene, hva som gjenstår å gjøre før filmen skal slutte, noe som kan få den til å virke litt mer tilfeldig og uengasjerende enkelte ganger. Men stort sett blir den båret frem av vitser og morsomme scener, noe som gjør den til en absolutt suksess.
18 av 20
Følg bloggen videre:
Lagret under: 15 - 20 poeng, 2000-talls, Alternativ virkelighet, amerikansk, Britisk, Feelgood-film, Film, Fortellerstemme, humor, komedie, Morsomme dialoger, Ricky Gervais
