Funny People (2009)

Funny People handler om stand-up-komiker George Simmons som får diagnosen kreft, noe som motiverer ham til å ta en nærmere titt på livet sitt, valgene han har tatt og menneskene han har kjent. Han ansetter den en unge strebende komikeren Ira Wright som personlig assistent og tekstforfatter og lar ham være den første som får vite om sykdommen.

Bortsett fra en del morsomme stand-up-vitser en sjelden gang (og flere dårlige), er dette en treig og merkelig film med ujevn fremdrift og tynn historie, som virker som den aldri skal slutte. Mange av handlingslinjene går frem og tilbake tilsynelatende uten mål og mening, og det er vanskelig å peke ut en hovedlinje man kan følge utviklingen i. Mot det man antar er slutten på filmen gjør den plutselig en helomvending og blir nesten til en helt annen film med et annet plott, og det hele er vanskelig å følge og gjør det vanskelig å velge hvem en skal sympatisere med.

I tillegg er det rundt to timer lang, noe som er langt for de fleste filmer og alt for langt for en så meningsløs og lite underholdende film. Hadde den hatt underholdende episoder hele tiden kunne man tilgitt at den er så lite fokusert, men det har den altså ganske sjelden.

Den eneste virkelig gode karakteren er komikeren Daisy, som Ira er forelsket i, som minner om en krysning mellom Thora Birch og Scarlet Johanson i Ghost World. Hun har et morsomt utseende, morsomme ansiktsutrykk og enkle men skarpe replikker, som gjør alle dialoger hun er med i morsomme å følge med på. Ellers er filmen bortkastet tid.

7 av 20

PS: Jeg er tydeligvis i utakt med hele verdens anmelderkorps på denne her. Nesten alle aviser jeg har sett stiller seg bak filmen med 4′ere og 5′ere og utsagn som “underbuksehumor som fungerer” og “setter rekord i antall penisvitser” (jeg må virkelig begynne å lese anmeldelsene før jeg ser filmer). Jeg innrømmer at Dagbladets anmeldelse er god og grundig, og jeg kjenner igjen temaene anmelderen viser til. Det er bare det at når det ikke fenger, ikke har fremdrift og kun er morsomt en sjelden gang, så hjelper det ikke at det peker på enkelte interessante tegn i tiden.