Twilight: New Moon (2009)

Jeg har ikke lest bøkene, har ikke noen umiddelbare planer om det heller. Og jeg syntes ikke den første filmen var noe særlig bra. Men jeg er er merkelig fascinert av Twilight som pokulturelt fenomen og vil veldig gjerne skjønne hvorfor serien har klart å bli så utrolig populær. Tilsynelatende uten å være noe særlig bra. Jeg bruker jo vanligvis å være med på disse dillene? Det er min forutsetning.

I den andre Twilight-filmen er Bella og Edward et par, Bella elskes av familien hans og er selv besatt av tanken på å bli vampyr så de kan leve sammen for alltid. Hun skremmes ved tanken på å bli gammel mens han holder seg ung, og misliker å fylle 18, fordi det fører henne et år lenger unna ham. Edward vil imidlertid ikke at hun skal bli vampyr, og er redd for å påtvinge henne det vanskelige livet hun får som hans kjæreste. Derfor pakker helle Cullen-familien sammen og forlater Bella, som blir paralysert av sorg. Men før Edward drar sier han at hvis hun kan love å passe på seg selv og holde seg utenfor fare, kan han love at hun aldri skal se ham igjen. Bella skjønner snart at løsningen dermed blir å oppsøke fare hvis hun noen gang vil se ham igjen.

Filmen forsøker å referere til den store kjærlighetshistorien til Romeo og Julie for å underbygge forholdet mellom Bella og Edward, men personlig har jeg aldri sett en kjærlighetshistorie som fenger mindre. For det første har vi så godt som ingen «minner» fra deres forhold som fungerer som begrunnelse for hvorfor de har det fint sammen, og dynamikken dem i mellom virker alltid kald og uengasjert. Kanskje er det noe i dette jeg ikke legger merke til siden historien fengsler så mange, men jeg ser det rett og slett ikke. Dessuten syns jeg ikke Edwards begrunnelse for å forlate henne er det minste god, siden han både ødelegger henne mentalt og utsetter henne for fare ved å forlate henne som han gjør.

Da har jeg mer sansen for historien med Jacob, som i større grad bygges opp som en god og kanskje mer tradisjonell kjærlighetshistorie; de begynner som venner, har det morsomt sammen over lang tid, og utvikler en ømhet som glir over i kjærlighet. Og jeg syns det er tøft av forfatteren Meyer å introdusere to kjærlighetshistorier og på denne måten risikere å svekke dem begge, siden ingen av dem er opplagt riktige når den ene må konkurrere med den andre.

Utover dette syns jeg ikke filmen har så mye å by på, selv om den er bedre enn den første. Historien beveger seg sakte fremover uten noe opplagt mål, i den grad det oppstår spørsmål er avdekkelsen for brå og spørsmålene for diskrete til at det gir motivasjon til å se filmen. Dessuten syns jeg traileren avslører alt for mye av handlingen i filmen til at vi har noe mer å lure på. Skuespillerne virker som de kjeder seg hele tiden, spesielt Bella og Edward, og det er alt for lite fokus på mytologien i verdenen og for mye fokus på sitting og venting og virring. Italienerne er kanskje det mest interessante med filmen, og Dakota var ganske bra, så det var synd vi ikke fikk se mer av det.

7 av 20

Se også: