The Informant var en film det var vanskelig å forstå seg på, både for meg og de jeg så den med. Den begynner ganske rett på handlingen, med Mark Whitacre, som har kontakt med myndighetene først i forbindelse med påstander om en mullvarp i selskapet, så om påstander om pris-fiksing mellom flere selskap.
Det er vanskelig å forstå hva som foregår, fordi du aldri vet hva som er hovedpersonens motivasjon. Man vet ikke hva som er sannheten, hvem som skal lures, hva målet er, eller hva planen er.
Etterhvert begynner det å virke som om dette er en forvirring som gjaldt like mye for de som var involvert i saken i virkeligheten, både etterforskerne, firmaet, Whitacres familie, og muligens også ham selv.
Det er underholdende å se kontrasten i alvoret i det Whitacre holdt på med, og de hverdagslige tankene som svirrer i hodet hans hele tiden. Det er flere absurde situasjoner i filmen, og jeg antar filmen er god til å skildre stemningen som rådet i saken.
For min del er imidlertid ikke dette bra filmmateriale, rett og slett fordi det er vanskelig å følge med, vanskelig å velge noen å sympatisere med, og vanskelig å følge plottet. Men en viss underholdende absurditet er det altså.
5 av 20
Lagret under: "Sann" historie, 1990-talls, 2000-talls, amerikansk, Basert på bøker, Film
