Bridget Jones’s Diary (2001)

Plott: Bridget Jones er 32 år, og mener hun har problemer både med kjærligheten, vekta, og hvor mye hun røyker og drikker. For å ta kontroll over livet bestemmer hun seg derfor for å begynne å skrive dagbok, og vi følger henne igjennom hele året.

Bra: Renée Zellweger er bare helt super, og kler de ekstra kiloene. Bridget er ikke overvektig, men veier såpass mye mer enn Hollywood-skuespillerne til å peke på den viktige forskjellen mellom kravene vi stiller til oss selv og det som er rimelig å forvente. Kanskje siden filmen er basert på en bok er den svært handlingsmettet og tilbyr både tusen småscener og en gjennomgående historie i forhold til kjærlighetslivet. Bridget er feilbarig men har fortsatt verdighet, og med alle sine svakheter og styrker blir hun en karakter man kan forstå.

Filmmusikken er svært bra og passer godt, og Hugh Grant og Colin Firth passer sinnsykt godt til rollene sine. Hugh er sleip og kvalm på en sinnsykt attraktiv måte, og rollen som Mr. Darcy ble bokstavlig talt skrevet for  Colin på grunn av hans rolle som Mr. Darcy i Pride and Prejudice fra 1995, som filmen (og boken) forøvrig er svært inspirert av.

Det ser aldri ut til at jeg blir lei av denne filmen, og jeg har sett den for mange ganger til å huske hvordan det var å se den første gangen. Men jeg vil se for meg at den også inneholder noen overraskelsesmomenter som bidrar positivt i forhold til trekantdramaet mellom Mark og Daniel.

Bruken av musikken, de lyse fargene, Bridgets fortellerstemme fra dagbokskrivingen, karakterene, de sketsj-aktige småscenene og hverdagsscener og problemer man kan kjenne seg igjen i; Dette er rett og slett bra.

20/20

Oh my God. We have to get together this summer: