Plott: Joel Barish har nettopp kommet ut av et langvarig forhold, og blir sjokkert når han finner ut at eksen har bestemt seg for å slette ham fullstendig ut av hukommelsen sin. For å hevne seg bestemmer han seg for å gjøre det samme med henne, men underveis i prosessen blir han usikker på om han har gjort det rette.
Bra: Hvis du først liker denne filmen, så elsker du den. Siden vi opplever Joels minner etterhvert som de slettes, de nyeste før de eldste, får vi se forholdet mellom Joel og Clementine baklengs. I de ferskeste minnene er de bitre og hatefulle, men lengre bak ser vi intimiteten, det myke og hverdagslige, det sårbare, vakre og nære. I tillegg til å la oss velte oss i sentimentaliteten over det som har vært og som vi er så smertefullt vet er over, planter det i oss Joels ønske om å bevare.
Filmen tar opp temaet glemsel både som en del av den ytre handlingen, men også som et filosofisk tema, og oppfordrer oss til å reflektere over om gode stunder faktisk kan være verd all smerten som følger den, noe som egentlig kan relateres til livet selv.
Filmen er også lagt opp svært snedig i forhold til at den inkluderer andre vel så interessante historier, og hopper i tid med stålkontroll; Dette er en film som vet akkurat hva den gjør til en hver tid, og det er bare å lene seg tilbake og nyte.
Kate Winslet er etter min mening en av de peneste skuespillerne som fins og er fantastisk som den lidenskapelige Clementine med alle de ulike hårfargene. I tillegg er det flere andre kjente og gode skuespillere i filmen, som Kirstin Dunst, som også spiller svært bra her, Elijah Wood, og selvfølgelig hovedrolleinnhaveren Jim Carrey.
Bra og veldig passende musikk og stemning i filmen.
Dårlig: Ingenting. Se den!
Poengsum: 20 av 20
Lagret under: 15 - 20 poeng, 2000-talls, amerikansk, Dagbok, Etter "lykkelig i alle sine dager", Film, Fortellerstemme, Hjernen, Kjærlighet, Problemer i forholdet, Samlivsbrudd, Scener fra et forhold
