Outsourced (2006)


Plott:  Todd får beskjed fra sjefen om at hele kundebehandlingsavdelingen han jobber i skal outsources til India. Alle medarbeiderne hans får sparken, men Todd selv beholdes fordi han må trene opp sin egen erstatter. Når Todd protesterer holdes aksjene han har i selskapet som gissel: Han må gjøre dette eller miste alt. Det er med betydelig motvilje Todd reiser til India.

Bra: Kult med film som finner sted i India og lar oss se landet fra to sider, først som skittent og fremmed gjennom den misfornøyde Todds øyne, så som eksotisk og spennende etterhvert som Todd trives bedre. Aktuelt tema.

Poengsum: 11 av 20

City of Ember (2008)


Plott: City of Ember begynner omtrent 200 år etter at en katastrofe er over. Menneskeheten er nesten utslettet av en ukjent fare, og kun et svært lite mindretall mennesker er reddet i en underjordisk by med egen generator for kraftforsyning. Men menneskene kan jo ikke bli der for alltid, og byggerne av byen gir jorden 200 år til å bli levelig igjen. Etter det skal menneskene i byen åpne den tidslåste kisten og finne instruksjoner for hvordan de skal komme seg tilbake til overflaten igjen. Frem til da blir all bevegelse utenfor byens grenser regnet som livsfarlig og et stort lovbrudd.

Men noe går galt, og kisten, som skulle gå fra ordfører til ordfører, forsvinner underveis, og etter 200 år er folket helt uvitende om hva som skal skje. Alt de vet er at det er livsfarlig å bevege seg utenfor byen, samtidig som byen er i ferd med å bli mindre og mindre levelig. Strømforsyningen holder på å bryte sammen, og rørene, som de ikke har materiale til å erstatte, er så sammenlappet at de kan ryke når som helst. Men heldigvis fins det ungdommer som er ute etter å finne en varig løsning.

Bra: Da jeg så 2012 fikk jeg veldig lyst til å se en film som kunne fortsette der den slapp, en film om menneskene som skal bygge opp sivilisasjonen på nytt. City of Ember finner sted på slutten av Noahs ark-perioden, og kan dermed brukes som en slags fortsettelse, selv om dette er en mer barneorientert film enn 2012.

Jeg likte at det ikke alltid var lett å spå hva som ville skje, at den viste oss en ganske ulik verden med en underjordisk by med egne skikker og kultur, men de samme menneskene.

Morsomme og fantasifulle innretninger og i nesten Indiana Jones-stil, og en slags skattejakt for å finne løsningen.

Dårlig: Forutsigbar i det store og det hele, og litt vanskelig å komme innpå karakterene. De er der mest som figurer vi ser fra avstand heller enn personer vi blir kjent med og forstår.

Bærer veldig preg av å være en barnefilm, og byen ser ut som et filmsett i plastikk.

Poengsum: 13 av 20

I love you, Phillip Morris (2009)


Plott: En livsendrende hendelse fører til at Steven Russell bestemmer seg for å stå fram som homofil. Men for Steven medfører dette et sterkt behov for en radikal livsstilsendring som også medfører betydelig økte levekostnader. Steven bestemmer seg derfor for å begynne å svindle i stor stil, og filmen bærer preg av å være et slags sammendrag av en lang tidsperiode med svært mange ulike vendinger. Vi ledsages av Stevens fortellerstemme illustert med korte eller lengre scener og bilder som illustrerer poengene hans.

Bra: En film det er svært vanskelig å bli klok på. Det er nesten umulig å spå hva som er det neste som vil skje, og akkurat når man føler filmen begynner å bli forutsigbar, eller har falt til ro i et spor (ah, det er denne typen film), gjør den en helomvending og skifter ut nesten alle ingredienser. Dette fortsetter igjennom hele filmen, og gjør at den holder på oppmerksomheten.

Siden den handler om svindling får man en del morsomme «det perfekte kupp»-episoder, av litt samme type som i filmen «Catch me if you can», svindel som ikke burde vært mulig og som forbauser fordi det er. Men filmen er litt raskere enn nevnte film, så det er ikke like detaljert.

I likhet med Catch me if you can, skal også I love you, Phillip Morris være basert på livet til en virkelig svindler, noe som gjør det hele litt mer forbløffende.

Stemningen er lett og humoristisk, og tonen mellom karakterene er veldig behagelig, spesielt det lille vi ser av forholdet mellom Russel og ekskona.

Dårlig: Det at den er lite forutsigbar og vanskelig å bli klok på kan også fungere negativt. Den kan virke travel og hektisk og det kan føles som om filmskaperne egentlig ikke helt vet hva de vil med den.

Alt i alt en god film. Det var en periode på slutten der jeg ble litt lei av alle komplikasjonene og surringen frem og tilbake men endte til slutt opp med å bli positivt overrasket.

Poengsum: 13 av 20

Eternal sunshine of the spotless mind (2004)


Plott: Joel Barish har nettopp kommet ut av et langvarig forhold, og blir sjokkert når han finner ut at eksen har bestemt seg for å slette ham fullstendig ut av hukommelsen sin. For å hevne seg bestemmer han seg for å gjøre det samme med henne, men underveis i prosessen blir han usikker på om han har gjort det rette.

Bra: Hvis du først liker denne filmen, så elsker du den. Siden vi opplever Joels minner etterhvert som de slettes, de nyeste før de eldste, får vi se forholdet mellom Joel og Clementine baklengs. I de ferskeste minnene er de bitre og hatefulle, men lengre bak ser vi intimiteten, det myke og hverdagslige, det sårbare, vakre og nære. I tillegg til å la oss velte oss i sentimentaliteten over det som har vært og som vi er så smertefullt vet er over, planter det i oss Joels ønske om å bevare.

Filmen tar opp temaet glemsel både som en del av den ytre handlingen, men også som et filosofisk tema, og oppfordrer oss til å reflektere over om gode stunder faktisk kan være verd all smerten som følger den, noe som egentlig kan relateres til livet selv.

Filmen er også lagt opp svært snedig i forhold til at den inkluderer andre vel så interessante historier, og hopper i tid med stålkontroll; Dette er en film som vet akkurat hva den gjør til en hver tid, og det er bare å lene seg tilbake og nyte.

Kate Winslet er etter min mening en av de peneste skuespillerne som fins og er fantastisk som den lidenskapelige Clementine med alle de ulike hårfargene. I tillegg er det flere andre kjente og gode skuespillere i filmen, som Kirstin Dunst, som også spiller svært bra her, Elijah Wood, og selvfølgelig hovedrolleinnhaveren Jim Carrey.

Bra og veldig passende musikk og stemning i filmen.

Dårlig: Ingenting. Se den!

Poengsum: 20 av 20

Tilbake til fremtiden 3 (1990)


Plott: Filmen starter umiddelbart etter at Tilbake til fremtiden 2 slutter. Doc har blitt truffet av lynet og sendt omtrent 100 år bakover i tid, mens Marty er nok engang fanget i 1955, men denne gangen helt uten tidsmaskin. Doc har sendt Marty et brev fra fortiden med instruksjoner for hvordan han skal komme seg hjem til 1985, men ønsker selv å bli i fortiden.

Men så oppdager Marty noe som kan kan forandre alt. Marty finner Doc’s gravsted og finner ut at Doc vil dø kort tid etter at han sendte brevet. Marty må derfor reise tilbake til western-tiden og redde ham. Men hvordan skal de komme seg tilbake til fremtiden igjen? Og kan de unngå å ødelegge nåtiden denne gangen?

Bra: Fortsatt herlig tidsmoro, og for mange vil det kanskje være kjekt at filmene endelig skritter ut av 50-tallet og gir oss noe helt nytt. Vi er fortsatt i Sun Valley, og får bevitne byggingen av det kjente klokketårnet, og supertøffingen fra de første filmene er her også i ånden gjennom sin enda tøffere forfader.

Stor actiondel mot slutten der man sitter og småtripper for å forsøke å påvirke utfallet.

Dårlig: Personlig syns jeg ikke western er et gode i seg selv og jeg savner mer interessante tidsperioder. Litt lite tidsreising i denne siden de tilbringer det meste av tiden på 1800-tallet. I tillegg syns jeg litt av tidslogikken forsvinner, og de tar ikke lenger hensyn til hvordan små endringer påvirker fremtiden (eventuelt merker vi nå hvor lite hensyn de alltid har tatt til det). Det gjør en forskjell om noen lever eller dør, men det er altså ikke noe problem med alle de små måtene historien forandrer seg på bare ved at hovedpersonene er til stede i tiden.

Historiene er heller ikke like spennende som før, da det er Doc som er i sentrum denne gangen, og tar dumme valg.

Poengsum: 15 av 20

Did you hear about the Morgans? (2009)


Plott: Paul og Meryl er separert etter Pauls utroskap, og Paul prøver hardt å få Meryl til å tilgi ham. Etter en middag blir de begge tilfeldigvis vitne til et mord og må i et vitnebeskyttelsesprogram, muligens for resten av livet. Men kan Meryl forplikte seg til Paul for resten av livet? Eller er de klare for å velge hver sin hemmelige identitet og forsvinne ut av hverandres liv for alltid? De har én uke til å bestemme seg, mens de skjuler seg i en liten småby sør i USA, hvor livet er ganske annerledes enn det de kjenner fra New York.

Bra: Litt interessant plott, enkelte halvmorsomme scener. Ikke det beste drivet, men ikke det verste heller. Selv om slutten og de store linjene er ganske lette å gjette seg til, er enkelte av veiene i mellom ukjente.

Dårlig: Ikke så veldig fengslende, og karakterene er ikke noe å rope hurra for. De er ganske dumme og jålete og det er vanskelig å forstå enkelte av beslutningene de tar. Ganske forutsigbar og ikke så veldig spennende småepisoder, men enkelte halvmorsomme kommentarer (omtrent alle er samlet i traileren).

Totalt: 8/20

Tilbake til fremtiden 2 (1989)


Plott: Det er bare noen minutter siden Marty McFly kom tilbake til nåtiden, når Doc vender tilbake fra et langvarig opphold i den eksotiske fremtiden 2015. Noe er galt med fremtiden til Martys barn og Marty må bli med og ordne opp.

Bra: Alt som er bra i den første filmen er til stede i denne filmen, i enda sterkere grad. I tillegg slenger filmen på flere nye momenter;

– Vi får se visjonen av år 2015. Fremtid er alltid morsomt å se, med flyvende biler, gigantiske TV’er, fingeravtrykkgjenkjenning på dørene, TV-briller, video-telefoner, persienner som viser landskapsbilder, og pizzaer som vokser i apparatene når de tilbredes. At år 2015 nå nærmer seg gjør det bare enda morsommere å se, fordi det lar oss reflektere over områder der fremtiden var mulig å forutse og der det har gått i en helt annen retning. Har utviklingen egentlig gått raskere eller saktere enn hva man trodde den ville?

– En hendelse i fremtiden bringer våre venner tilbake til 1955, og vi får igjen oppleve klærne, musikken, skolen, kulturen. Men denne gangen fra kulissene, fordi både Marty og Doc allerede har et eksemplar av seg selv i fortiden. Marty følger dermed historien fra første film fra avstand i en herlig sammenfiltret historie.

– Tidssynet forklares enda litt nærmere, og vi får virkelig et innblikk i hvordan endringer i fortiden kan påvirke nåtiden og fremtiden. Fantastisk!

Filmen byr på solid historie, actionscener, svært varierte scener og alt en kunne ønske seg.

Dårlig: Ingenting.

Totalt: 20 /20

Tilbake til fremtiden (1985)


Plott: Marty McFly er en vanlig tenåringsgutt med vanlige tenåringsproblemer. Men han har en uvanlig venn, nemlig Emmet ‘Doc’ Brown, som er en ambisiøs oppfinner med Petter Smart-aktige oppfinnelser. En dag avduker Doc sin nye store oppfinnelse: En tidsmaskin! Og den funker! Men noe går galt og plutselig er Marty fanget alene i året 1955. Vil han komme seg tilbake? Og kan han unngå å ødelegge nåtiden?

Bra: Har et svært utbrodert og kult syn på tiden: Nåtiden er et produkt av det som skjedde i fortiden, og hvis man reiser tilbake i tid, vil man nesten uunngåelig endre vilkårene og dermed skape en ny fremtid. Marty er spesielt uheldig og slumper til å forstyrre øyeblikket hvor foreldrene møttes, og risikerer dermed å aldri bli født. Marty må derfor forene foreldrene igjen, noe som blir en del av drivet i filmen.

Etter tidsreisen finner filmen sted på 1950-tallet, og amerikansk 50-tall er jo underholdning i seg selv. I denne filmen får vi 50-talls high school, skoledanser, kjoler og andre klær, kafeer, og musikk (til og med deler av rock’ens fødsel). Alt finner sted i den fiktive småbyen Hill Valley, som har flere tydelige landemerker. Dette gir oss muligheten til å se hvordan byen så ut både i 1985 og 1955, noe som gjør tidsreisen også morsom for oss fordi vi kan se hvordan ting har endret seg.

Filmen har også mange action-deler som gir underholdning for de som ikke bare ønsker hjerneunderholdning.

Filmen lar Marty besøke morens familie når hun var 17 år og hilse på den fremtidige fengselsfuglen onkel Joey, bli kjent med foreldrene som jevnaldrende som absolutt ikke selv lever opp til kravene de stiller sine egne barn som voksne, og møte den fremtidige ordføreren da han var ryddegutt. Filmen gir all fantasikosen man kan ønske fra en slik film, og gjør det så elegant og selvsagt at det er en fryd å se på.

Dårlig: Ingenting. Og filmen tåler å ses igjen og igjen og igjen.

Poengsum: 20 av 20

Moon (2009)


For den vanlige kinogjenger har kanskje science fictionfilmen Moon forsvunnet litt i skyggen av den store suksessen til Avatar. Selv syntes jeg filmen hørtes umåtelig kjedelig ut. Én enkelt skuespiller i hele filmen? Jeg så for meg at filmen ville handle om ensomhet og galskap, og foretrekker ytre historier framfor de indre. Og ganske riktig er filmen inspirert av av den typen filmer fra 70-tallet, men heldigvis for meg glir handlingen raskt over i noe som godt kunne vært en Doctor Who-episode av middels til god kvalitet, noe som gjorde den vel verd å se.

Denne anmeldelsen vil inneholde en del spoilere, inkludert kategoriene. Hvis du ikke vil vite hva som er det spesielle med filmen (som du ellers finner ut etter å ha sett omtrent en halvtime av filmen), bør du kun lese beskrivelsen av plottet (neste avsnitt), og poengsummen (13/20). Jeg kommer selvfølgelig ikke til å fortelle hvordan filmen ender, så det burde være mulig å se filmen som normalt etter å ha lest dette, selv om du altså får en avsløring på forskudd, som kanskje kan ødelegge litt. Jeg skal prøve å skrive litt kryptisk uansett.

Plott: Sam Bell er snart ferdig med en tre-årig periode alene på en stasjon på månen, hvor han jobber med innhøsting av energikilden helium-3. Han har kun 3 uker igjen, og har ikke hatt annen kontakt med jorden enn beskjeder og videoer, blant annet fra kjæresten/kona og barnet de fikk like etter at han forlot planeten. Men helsen begynner å skrante og når han blir utsatt for en ulykke, endrer alt seg.

Nå kan du slutte å lese hvis du ikke ønsker avsløringer.

Bra: En god historie. God skuespiller. Åpner for mange spennende fantasiutflukter og etiske problemstillinger. Klarer å gjøre oss engasjert i saken og fatte sympati med karakterene. Man tenker på den en stund etter at den er over. Det kommer hele to oppfølgere til, noe som gir et nytt, helt, deilig fantasi-univers. Grundig og solid.

Dårlig: Jeg syns ikke ting blir avslørt på den helt optimale måten. Jeg tror jeg hadde likt filmen bedre om det hadde vært bygd mer opp mot avsløringen så det hadde føltes mer utrolig, heller enn at det fort blir inkludert som en del av plottet, som så blir mer action-preget. Siden de hadde hundrevis av flere eksemplarer hadde det dessuten vært mer Doctor Who-kult om det hadde vært nr 159 i rekken vi hadde møtt heller enn en såpass tidlig versjon. Tenk om jorda hadde rukket å gå under, og Sam sitter på månen i århundre etter århundre og gjentar sitt spøkelsesaktige ekko av den første Sam ved å sende kapsler til en jordklode som ikke fantes lenger. Det hadde vært poetisk det.

Selv om den stort sett holdt på oppmerksomheten, var det ikke helt det drivet som klistret meg fast til skjermen. Jeg så den mest for å finne ut hvordan det skulle gå videre.

Poengsum: 13/20

The Proposal (2009)


Plott: Margaret er sjefen fra helvete, og Andrew er hennes flittige assistent som gjennom tre år har lært hvordan han skal håndtere henne, men fortsatt avskyr henne som pesten. Når Maragaret står overfor trusselen om å bli deportert til hjemlandet Canada, lyver hun og hevder Andrew er hennes forlovede for å få bli i landet. Men myndighetene lar seg ikke lure så lett, og krever at Maragaret og Andrew tar en test med spørsmål kun et par ville vite, og skal intervjue venner og slektninger for å finne ut om de er et ekte par. Andrew og Maragaret har kun en helg hos Andrews familie for å overbevise om at de er et ekte par – samt for å lære alt om hverandre.

Bra: God stemning i filmen, og humorpoengene flyter lett. Siden Andrew står overfor trussel om 5 års fengsel om løgnen avsløres er det plutselig han som kan stille krav til Margaret, noe som gir en ny og morsom dynamikk. Margaret, som er vant til å herse med alle rundt seg må plutselig tåle Andrews nye linje, noe som er litt morsomt. Litt vanskelig å spå hva som vil skje videre i filmen, og mange sceneskifter, noe som gjør filmen mer underholdende.

Dårlig: Forutsigbar slutt, noe dødtid.

Poengsum: 13 av 20